Symptomer
Hva er smerter?
Det er flere typer smerter. Den vanlige smertene er den som de kjennes ved skade eller truende skade i en kroppsdel. Dette kan skyldes varme, slag, kutt, betennelse og alle andre typer smertefremkallende stimuli. Denne smertene kan være lett å lokalisere, men i enkelte tilfeller feiltolker lokalisasjonen til det som gir smerten. Denne feiltolkningen følger gjerne spesielle mønster, slik at for eksempel hjertesykdom ofte gir smerter i venstre side av halsen og venstre skulder. Men det finnes også andre type smerter, som kan “virke” som vanlig smerter, eller skjule truende smerter.
Forskjellen på akutte og kroniske smerter
Akutte og kroniske smerter er ikke bare forskjellige med tanke på varighet, men også med tanke på hvordan personen oppfatter smerten.
Akutt smerte er viktig for å gjøre oss i stand til å beskytte oss mot mulige skadelige ting i omgivelsene. Videre kan den også fortelle oss at vi har en skade som trenger behandling.
Kronisk smerte er på en måte meningsløs, siden de utmattende og skaper psykiske og sosiale tilpasninger. Dette er smerter som man kan være vanskelig å få bukt med.
Klikk knappen under for informasjon om ulike smerteområder
Hva er vissenhet / nummenhet?
Parestesi, dvs prikking og nummenhet i huden er en unormal følelse som du kan oppleve hvor som helst i hele kroppen. Som oftest vil nummenheten oppleves i fingre, hender, føtter, armer eller ben, men kan forekomme i ansikt/hode og i sjelden tilfeller på kroppen.
- Det er mange underliggende årsaker som kan føre til at du kan oppleve nummenhet:
- Nerveirritasjon eller fra nakke / rygg
- Press på nerven langs nervebanen, som følge av hevelse, stramme muskler etc
- Nedsatt sirkulasjon
- Nervesykdommer
- Vitaminmangler
- Bivirkninger av medisin
Hva er nedsatt muskelkraft?
Nedsatt muskelkraft kan bety flere ting det vanligste er nedsatt funksjon i leddet som muskelen krysser, eller skader / trukk på nerven til muskelen.
Det er også andre årsaker som kan gi nedsatt muskelstyrke f.eks. virus, stoffskifte, genetisk, medisiner, etc, men det som er vanlig for disse er at det ofte gir en generell kroppslig muskelsvakhet.
Årsaken til nedsatt muskelkraft bør alltid utredes av kiropraktor eller lege.
- Man grader styrken slik (Oxfordskala):
- 5: Normal kraft (100%)
- 4: Bevegelse mot aktiv motstand (80%)
- 3: Bevegelse mot tyngekraften (50%)
- 2: Bevegelsesutslag på underlaget (20%)
- 1: Palpabel kontraksjon uten bevegelsesutslag (5%)
- 0: Ingen palpabel kontraksjon (0%)
Hvor er det smerter?
Hodepine
Hodepine kan variere i intensitet og hyppighet, som regel er det enkelttilfeller eller forbigående smerte. Hodepine som stadig kommer tilbake over tid og på noen måte går ut over ditt daglige liv, bør undersøkes. Skule en eksisterende hodepine plutselig forverres eller endrer seg, bør du også oppsøke kiropraktor eller lege. Husk at barn som klager over hodepine lyver ikke! De vanligste formene for hodepine er: Spenningshodepin, Migrene eller Legemiddelutløst hodepin:
- Spenningshodepine (stresshodepine eller tensjonshodepine). Denne hodepinen for er ofte mild til moderat. Hodepinen er gjerne på begge sider av hodet, og blir ofte beskrevet som et stramt bånd rundt hode. Denne hodepine kan skyldes faktorer som man gjerne kan gjøren noe med - f.eks. psykisk stress, muskel- og skjelettplager i nakken etc.
- Migrene. Det er svært intens hodepine som kan vare opptil 72 timer. Det har ofte en dunkende karakter. Den ledsages ofte av kvalme og brekninger, samt at man blir lyssky og svært følsom for lyd. Hodepinen ved migrene er som regel ensidig.
- Legemiddelutløst hodepine. Dette er en utvikler seg hos pasienter med migrene eller spenningshodepine der symptomdempende medikamenter inntas annenhver dag eller hyppigere i flere måneder. Den ligner gjerne på hodepinen man tar symptomdempende medikamenter for. Medisinutløst hodepine ledsages ofte av slapphet, kvalme, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, nedsatt hukommelse, depresjon og søvnforstyrrelser.
Det finnes også flere alvorlig årsakar til hodepine, slik at vi anbefaler de fleste til å snakke med lege eller kiropraktor slik at man får kartlagt hvilken type hodepine man sliter med. Hos kiropraktoren vil det bli foretatt en utredning av hodepinen din med tanke på om smertene kan komme av plager i muskel- og skjelettapparatet. Mistenker kiropraktoren underliggende sykdom, vil du raskt bli henvist videre til din fastlege, MR eller sykehus.
Kiropraktoren vil ut i fra en totalvurdering av skreddersy et behandlingsopplegg ift . Ofte suppleres den manuelle behandlingen med råd og veiledning om aktivitet og trening. I tillegg kan kiropraktoren hjelpe deg med kostholdsendring, stressmestring og ulike avspenningsteknikker, dersom dette skulle være nødvendig.
Nakkesmerter
Med nakkesmerter menes smerter i nakkeregionen, det vil si øvre del av rygg, oppover mot hodet og utover mot skuldrene. Nakkesmerter kan inndeles i ukompliserte smerter, whiplash og smerter med utstrålende smerter.
Nakken har 7 virvler med mellomvirvelskiver. Det er mange små ledd mellom disse virvlene, og det er også tett med leddbånd, muskler og sener. I tillegg er det i dette området mange nervetråder. Alle disse strukturene kan ved akutt skade, kronisk overbelastning, eller sykdommer føre til smerter.
Smerter og stivhet i nakken er svært vanlig. Den vanligste årsaken er slitasjeforandringer, men ofte kan det være uklart hva som egentlig er årsaken. I mange tilfeller er det mange enkeltfaktorer som virker sammen.
Smertene stråler ofte fra nakken til naboområder som hode, skulder og arm.
Mekaniske belastninger og spenningstilstander i muskler er vanlige årsaker
Nakkesmerter forekommer hos 30-50 prosent av den voksne befolkning i løpet av et år. På ethvert tidspunkt har 10 prosent av befolkningen nakkesmerter. Det er anslått at 3 prosent av befolkningen oppsøker lege med nakkelidelse som hovedproblem i løpet av et år.
Hyppigst forekommer nakkesmerter hos kvinner, og det er økende hyppighet med alderen. Spesielt gjelder dette kroniske plager. Akutte anfall er hyppigst hos unge voksne. Tilbakevendende perioder med smerter er vanlig helt fra 20-års alderen
Skuldersmerter
Skuldersmerter menes smerter fra strukturer i og omkring selve skulderleddet, eller leddet mellom kragebenet og skulderbladet (AC-leddet).
Skulderleddet er et komplisert ledd hvor bevegelser kan foregå i alle retninger. Leddet omgis av leddkapsel, leddbånd og sener. Dette lager en kappe rundt skulderen som gir støtte for leddet og dets funksjon.
I tillegg finnes en rekke slimposer som skal sikre at senene glir smidig i forhold til hverandre.
Ved skuldersmerter kan det være sykdom i selve leddet, det kan være betennelser i sener eller leddkapsel, og det kan være slimposebetennelser
De aller fleste tilfeller av skuldersmerter skyldes overbelastning eller feilbelastning. Vanligst er senebetennelser, som vi regner står for 75 prosent av alle tilfeller med skuldersmerter
Albuesmerter
Albuesmerter er smerter i eller i området rundt albuen. Skyldes aom regel skader eller overbelastninger. Vanligst er smerter på utsiden av albuen – såkalt epikondylitt eller tennisalbue. Lokaliseringen av hvor det gjør vondt, er viktig for å stille korrekt diagnose. I en del tilfeller skyldes albuesmerter såkalte “utstrålende smerter” fra lidelser i skulder, nakke, håndledd eller hjerte.
Belastningsskader i albuen er vanlige både i arbeidslivet og i idretten og har en tendens til å bli kroniske
Håndleddsmerter
Med håndplager menes smerter, kuler, feilstillinger og nerveskader som gir nedsatt funksjon i håndledd, hender eller fingre.
I hendene er det knokler og mange ledd. Det finnes et nettverk av muskler, sener og leddbånd, og det finnes mange nervetråder. Alle disse strukturene kan ved sykdom forårsake smerter.
Årsaken finnes som regel der smerten eller symptomet er lokalisert, men smerter fra håndledd kan stråle opp mot albuen.
Brystsmerter
Med brystsmerter menes smerter som du føler kommer fra brystkassen eller brysthulen.
Over 50 prosent av brystsmerter av psykiske årsaker eller smerter i muskler eller skjelett.
Under 50% skyldes – Hjerte-, kar-, lunger, eller luftveissykdom.
Ryggsmerter
Ryggsmerter er den vanligste plagen i nerve-muskel-skjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse.
Akutt vondt i ryggen, også kalt Lumbago, er en smertefull, men sjeldent en farlig tilstand. Mange blir raskt bedre, men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias, eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago).
Kiropraktoren er spesialist i å diagnosere og behandle plager og smerter i ryggen. Internasjonale studier viser at behandling hos kiropraktor er en trygg og effektiv måte å bli kvitt smerter og andre symptomer på.
- Korsryggsmerter, smerter i nedre del av ryggen, kan inndeles i akutte og kroniske.
- Akutte ryggsmerter har varighet under 4 uker
- Subakutte ryggsmerter varer under 12 uker
- Kroniske ryggsmerter har varighet over 12 uker
- Diagnostiske vurderinger
- En grov inndeling av årsaker til akutte ryggsmerter
- Uspesifikke korsryggsmerter (80-90 prosent)
- Skade, irritasjon av nerverot (isjias), virvelbrudd, spinal stenose (5-10 prosent)
- Andre og mulig alvorlige årsaker (færre enn 1 prosent)
- Utredning
- De aller fleste blir bra av seg selv men siden man ofte opplever smertene kommer tilbake anbefales det at alle som har moderate symptomer med varighet over 2 dager bør få en vurdering. Alle som har sterke smerter bør få en rask vurdering.
- Alvorlige symptomer og tegn som som fordrer en umiddelbar vurdering
- Hvilesmerter, konstante smerter, smerter som tiltar, brystsmerter
- Allmennsymptomer, feber, vekttap
- Skade, kjent kreftsykdom
- Bruk av steroider, immunhemmende midler, alkohol- og stoffmisbruk
- Sterk kraftnedsettelse i bestemte muskelgrupper og/eller bortfall av følesans, eventuelt større skjevheter i ryggsøylen
- Uttalt morgenstivhet i mer enn 1 time
- Alder under 20 eller over 55 år
I løpet av livet vil 60-80 prosent av oss oppleve plagsomme ryggsmerter, mens på årsbasis er tallet opptil 45 prosentDet er særlig personer mellom 35 og 55 år som søker hjelp for smerter i korsrygg, bekken og sete. Kvinner og menn er like utsatte. Under og etter svangerskap er om lag en femdel av kvinnene plaget av ryggsmerter.
Ryggsmerter
Ryggsmerter er den vanligste plagen i nerve-muskel-skjelettapparatet og samfunnets dyreste enkeltlidelse.
Akutt vondt i ryggen, også kalt Lumbago, er en smertefull, men sjeldent en farlig tilstand. Mange blir raskt bedre, men tilbakefall er dessverre vanlig. Enkelte ganger forverres tilstanden til isjias, eller utvikler seg til en kronisk tilstand med gjentatte tilbakefall eller vedvarende smerter (kronisk lumbago).
Kiropraktoren er spesialist i å diagnosere og behandle plager og smerter i ryggen. Internasjonale studier viser at behandling hos kiropraktor er en trygg og effektiv måte å bli kvitt smerter og andre symptomer på.
- Vanlige symptomer
- Kan oppstå akutt eller gradvis
- Smertefull og tisv korsrygg, verst om morgenen og ved sitting
- «Kom igang» smerter etter langvarig ro
- Ryggskjevhet kan forekomme
- En følelse av at ryggen eller bena svikter
- Smerter ned i hofte og ben
Bekkensmerter
…
Hofte / Lyskesmerter
Hofte-, bekken- og lyskesmerter kan oppstå fra en lang rekke tilstander i hoften og fra skader andre steder som stråler til hoften.
Slike smertetilstander kan også gi utstrålende smerter til andre områder, f.eks. kne.
Lårsmerter
…
Knesmerter
Knesmerter rammer stadig flere. Vanlige årsaker er overbelastning, slitasjeforandringer, giktsykdom og skader. Knærne er store ledd som utsettes for store belastninger. I kneleddet finnes ben og brusk, dessuten leddhinner, menisker, leddbånd og slimposer. Rundt kneleddet er det dessuten sener og muskler. Alle disse strukturene kan gi opphav til smerter i kneet.
Overbelastninger kan føre til senebetennelser, betennelser i senefester og slimposer. Slitasjeforandringer kan føre til forkalkninger i leddet og betennelser i brusk og ben.
Giktsykdommer kan ødelegge selve leddstrukturene: leddhinner, ben og brusk, Skader i form av leddbåndsskader, meniskskader og brudd er også vanlig.
Ankelsmerter
Smertetilstander i ankelleddet skyldes vanligvis overtråkk eller belastningsskader. Fot- og ankelsmerter kan skrive seg fra beina (brudd), leddbåndene (overtråkk), muskler og sener (tendinopatier), eller fascier (fasciitis).
Ankelsmerter er vanlige og skyldes ofte skader og overbelastninger. Foranledningen er ofte en skade, deltakelse i en ny idrettsaktivitet eller øvelse, eller en økning i intensiteten av fysisk aktivitet. Tidligere forstuvning er den vanligste disponerende årsaken til ankelsmerter
Hevelse uten skade tyder på leddbetennelse (artritt).
Fotsmerter
…